Individual- og parterapi



De fleste tradisjonelle former for psykoterapi begrenser samhandlingen til å sitte stille, snakke og lytte. Det er ikke noe galt med det, fordi det fungerer godt for mange. Men allerede i det antikke Hellas praktiserte Aristoteles «walk and talk» for å øke flyt av tanker og utvekslinger.

Metodene i Integrativ terapi prøver å nyttiggjøre at vi er utstyrt med mange sanser og uttrykksformer. Hva som passer i den konkrete situasjonen, avhenger av den enkeltes utfordringer og preferanser. For noen kan en liten tegning hjelpe på vei til ny forståelse, det kan være bevegelse, forme en skulptur, bruke musikk, poesi … – poenget er å gi god hjelp til å forstå og reflektere inntrykk, og finne formålstjenlige uttrykk for å håndtere utfordringer.

I min mangeårige terapeutiske praksis har jeg brukt hoppetau som markeringer på gulvet, lekedyr og andre figurer for f.eks. å fremstille «indre team», de fleste av mine klienter har laget én eller flere tegninger, f.eks. om «identitetens 5 søyler», og jeg har gått tur som virkemiddel i arbeidet med sosial angst eller sorg.

Meningen er å ikke la seg stoppe av blokkeringer og repetisjoner av gamle tankemønstre, men skape nye erkjennelser og handlingsalternativer. Det gjelder i samme grad i parterapi – bortsett fra at jeg aldri i noen terapitime har gått tur med et par. Men hvordan to mennesker kommuniserer er jo ikke bare styrt av innholdet i ordene – det er stemmeleie, blikk, kroppsholdning, tidligere erfaringer, mm. – mye som man kan bli bevisst på når man opplever å oppnå en annen reaksjon fra den andre enn den man egentlig hadde ønsket.

Målet med individualterapi eller parterapi kan være mange forskjellige, og det skjer ikke sjeldent at disse endrer seg underveis. I en parterapi kan det være å få brutt et irriterende samhandlingsmønster, å få samlivet til å fungere, eller å gå fra hverandre i fordragelighet.

Individualterapier rommer alt som et liv kan by på, og utfordringer kan spenne fra å bare forhøre seg med en neutral person om noe man har tenkt, til å håndtere bunnløs sorg. Etter å ha jobbet lenge i det offentlige med rus og psykisk helse kjenner jeg tydelig på begrensninger for hva en privatpraktiserende terapeut bør ta på seg. Derfor vil jeg be deg om å være tydelig på din «bestilling» når du tar kontakt. Du trenger ikke å skrive det i en mail – jeg kan ringe deg tilbake.

For øvrig gjelder det som jeg skrev på temasiden om Integrativ terapi, supervisjon og coaching: Om jeg skal få lov til å utfordre de jeg skal jobbe med, så må de føle seg trygge nok på meg. Det betyr bl.a. at jeg kan være en nyttig samtalepartner for en annen, men at jeg ikke passer for deg. Men det vet du først når du prøver – så herved er du invitert!